Herregud, jeg vet ikke helt hva jeg skal si, bare at jeg burde si noe. Responsen min på innlegget : ME TOO: MAN VELGER ALDRI OG BLI VOLDTATT Har vært enorm, og jeg er så takknemlig for alle meldinger, kommentarer jeg fikk etter innlegget jeg skrev. Det var ikke dèt som var meningen med innlegget, men jeg setter likevel enorm stor pris på det. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig og få hele hendelsen ned svart på hvitt, men det tror jeg har med at man fortrenger enkelte hendelser i livet, ikke er det noe jeg går rundt og snakker om heller.

Hele budskapet med #metoo er jo og vise verden hvor vanlig det er blitt med seksuell trakassering, det skjer hver eneste dag. Jeg syns ikke det skal være tabubelagt og fortelle om det heller, for det er viktig og opplyse om slike ting. Det er ikke greit, uansett hvilken form det foregår i. Og det at man »tuller» det vekk gjør det heller ikke greit. Vi er mange som har opplevd overgrep, meg inkludert. Men hvor mange er det som ikke tør og gå ut med det? Hvor mange som sitter med det helt alene, sånn som jeg gjorde for noen år siden? Jeg kom meg ut av det, bedre en jeg hadde trodd – men alle gjør ikke det. Derfor er det så viktig og få dette frem i lyset, og hjelpe andre med og tørre og snakke om det, og ikke gjøre det så tabubelagt som dèt det er i dag.

Jeg er uansett evig takknemlig for hvor »heldig» jeg var, for det kunne jo alltid endt mye verre en det gjorde den kvelden i 2011.
Uansett, jeg følte jeg bare måtte skrive noen ord. For jeg setter utrolig pris på hvert hjerte som har blitt sendt, hver klem og ikke minst bare det at folk tok seg tid til og lese – det betyr alt!

Nå skal jeg nyte resten av fredagskvelden sammen med familien min, ingenting slår filmkveld og kvalitetstid med de man er glad i ♥